sånn er livet

Har du noen gang sett en glassmanet, bøyd deg ned for å plukke den opp, og fordi den er så glatt og slimete, strever du litt med å få den til å ligge i hånden din uten at du skal ødelegge den?
Men plutselig sklir den ut imellom fingrene dine og deles opp i småbiter som blir spredd utover havoverflaten.

Det er sånn kjærligheten for meg er akkurat nå. Kjempeglad og fornøyd da jeg hadde den trygt, men før jeg rakk å blunke var den borte. Det gjør så vondt, og alle tårene du har grått legger igjen merker overalt. På putetrekket, i sminken, på papiret du brukte til å rette opp sminken igjen, til og med på pulten din ligger det små vanndammer. Det er i disse stundene det er godt å ha virkelig gode venner. Venner som stiller opp for deg uansett hva det er. Venner som ringer deg for å høre hvordan det går, og venner som går tur med deg i 10 minusgrader fordi du ikke orker å ligge hjemme å høre kjærlighetssanger med en gjenlyd av snufsing og hulking.

Jeg savner virkelig tiden vi hadde sammen, og kveldene vi snakket til langt på natt. Alle de lange telefonsamtalene vi snakket om alt og ingenting. Morningene hvor jeg bare lå å så på deg da du sov, og kveldene du egentlig var kjempetrøtt, men valgte å snakke istedenfor å sove. Jeg setter virkelig pris på alle samtalene våre, og selvom det endte slik det gjorde, vil jeg alltid være glad i deg, og uansett hva som skjer videre, så støtter jeg deg i dine valg. Tro meg når jeg sier at jeg kommer meg over det, og at jeg kun vil det beste for deg.